Bølger og tidevann former kysten vår

 

Det vannet vi kan se, er nesten alltid i bevegelse. Vannet inngår i et stadig kretsløp ved at sola får vannet til å fordampe. Luften med vanndamp blir oppvarmet og stiger til værs. Høyere oppe i luften er det kaldere. Der blir vanndampen avkjølt og danner skyer. Vannet vil så falle ned igjen som regn eller snø. Nedbøren som faller ned over land, vil renne ut mot havet eller samle seg i innsjøer. Noe vil samle seg i jorda som grunnvann.

Energi i Vann

Mer enn 2/3 av jorda er dekket av vann. Mesteparten finner en i hav, sjøer, innsjøer og elver, men mye er bundet i iskalottene på begge polene. Vann finner en også nede i bakken som grunnvann og i atmosfæren som vanndamp og skyer. Alt liv er avhengig av vann.

Planter, dyr og levende vesner består for en stor del av vann. Mennesket inneholder for eksempel 65% vann. Vannet former verden omkring oss på uendelig mange måter.

 

 

Vannkraft

I Norge faller det gjennomsnittlig ca 1.500 mm nedbør i året. Det er nesten det dobbelte av gjennomsnittet i Europa, og tilsvarer ca. 300.000 liter pr. innbygger/døgn. Ca. 15% av nedbøren fordamper, resten siger ned i bakken eller renner ut i bekker og elver i havet.

Nedbøren er ujevnt fordelt i Norge. I enkelte innlandsområder på Østlandet og i Finnmark har det tidligere falt bare ca. 300 mm pr. år. Det er mindre enn i enkelte ørkenstrøk. På Vestlandet er det enkelte steder som har mer enn 15 ganger så mye nedbør, dvs. ca 4.500 mm.

Nedbøren er også ujevnt fordelt over året. Noe kommer som regn og noe som snø. Hvor mye vann det blir i vassdragene avhenger av både hvor mye nedbør vi har, samt andre værforhold. De fleste norske vassdrag har størst vannføring når snøsmeltingen foregår.

 

Hvordan energien blir overført

”Kvernkallen” har vist seg å være et effektivt instrument til å overføre energi fra rennenne vann til utnyttbar energi i maskiner. Dagens turbin er i prinsippet lik kvernkallens. Vannet ledes mot skovlene på et vasshjul eller en turbin. Vannet får turbinen til å rotere, og turbinen driver en generator. Fra generatoren overføres elektrisiteten til en transformator der spenningen kan økes før elektrisiteten føres på ledningsnettet.

Takket være rikelig med nedbør, store høydeforskjeller og mange innsjøer som kan reguleres, er Norge et av de landene i Europa som har mest elektrisitet produsert fra vann og vassdrag. Bare ca. 10% av verdens totale energiforbruk kommer fra vannkraft. Det meste av elektrisitetsproduksjon i Norge kommer pr. i dag fra vannkraft, som sies å dekke ca. 50% av Norges totale energiforbruk. Bilde til høyre viser prinsippet for vannkraftverk.

I den senere tid har vi opplevd at nedbøren i form av regn og snø har øket betydelig, dette forandrer selvsagt tidligere statistikker!

 

Linker til: