Grafisk fremstilling og kort beskrivelse av raffineringsprosessen

 

 

Raffinering av råolje er en foredling av råmaterialet til de oljeprodukter som forbrukerne etterspør. Råoljen pumpes fra store tankskip til råoljetankene. Derfra går den gjennom et oppvarmingssystem (varmevekslere og rørovn) til hoveddestillasjonstårnet hvor det skjer en "grovsortering" av de forskjellige hovedkomponenter.

 

Ved hjelp av avansert elektronikk og databaserte styringsprogrammer styres og overvåkes raffineriprosessene fra et kontrollsenter.

 

Lasting og lossing av råvarer og oljeprodukter utføres fra et eget kontrollrom som er plassert ved kaien. Her overvåkes også tankanlegget, vannrenseanlegget og ulike pumpeoperasjoner. Raffineriet drives 24 timer i døgnet året rundt og overvåkes til enhver tid av høyt kvalifiserte teknikere. Temperaturer, trykk og gjennomstrømning i alle deler av anlegget kan kontrolleres fra de to kontrollrommene. Operasjonen optimaliseres slik at verdiskapningen i form av oljeprodukter blir størst mulig med minst mulig forbruk av energi.

 

 

 

 

 

 

Som fremdriftsmaskineri for skip skiller man mellom Large Bore og Thrunk-motorer av varierende størrelse.

 

Eksempelvis er den største Large Bore krysshodemotoren som er i drift per i dag, utvikler ca 111.000 hestekrefter ved 102 omdr./min. Denne motoren har et fuelforbruk på 330-350 tonn i døgnet. (CO2-utslipp fra mange biler!)

Til vestre viser grafisk fremstilling av en "Large Bore" krysshode motor og til høyre en thrunkmotor, begge typrt er for diesel, -og tungoljedrift.

 

Utslipp av eksos fra fossilt brennstoff er skipsfartens største miljøproblem,

men IMO har fastsatt nye og strengere utslippsgrenser som rederiene er villig til å forholde seg til.

  • SECA-områdene utvudes.

  • Store utfordringer for motorprodusentene, og mye energi kan spares.

 

  • Naturgass er mer miljøvennlig, og blir nå ofte installert på nye skip.

  • Skipsmotorer avgir luftforurensning i eksos fra vanlig oljedrevne skip generelt og andre skadlige stoffer i tillegg til CO2, Eksempelvis:

 

  • Nitrogenoksider NOX som påvirker bla: Sur nedbør, fiskedød, luftveissykdom, hjertekarsykdom, bakkenær ozon.

 

  • Svoveloksider SOx (partikler) fororsaker bla: Først og fremst karbon (sot) og helseskadlige PAH-forbindelser.

 

En dampmotor bruker også fosil brennstoff da steamkjeler forbrenner vesentlig tungolje.

Arbeidsprinsippet for en TRIPPEL dampmotor vises skjematisk, til høyre.

 

 

Konklusjon om klimautslipp fra skipsfarten.

 

  • Internasjonal skipsfart er ikke en del av FNs klimaforhandlinger som nå pågår.

 

  • Skipsfarten står for vel 2 prosent av de globale klimautslippene.

 

  • Det er gjennomført stor energieffektivisering, men det er allikevel ikke tilstrekkelig ettersom de totale utslippene fortsetter å øke. Derfor trengs det enda bedre teknologiske løsninger.

 

  • ca 90 prosent av den globale varetransporten går med skip, og nå er ny teknologi på vei som kan redusere elle fjerne farlige klimautslipp.

 

 

Eksos og Kullosforgiftning.

Som maskinsjef i handelsflæten og teknisk sjef på borerigger har dieselmotorer vært en stor del av mitt ansvarsområde, hvor motorene primært har vært for

fremdrift og elektrisk produksjon. På spørsmål om min viten vedrørende eksos, svarer jeg ofte:

 

  • Det er ingen tvil om at det kan oppstå alvorlig arbeidsmiljøproblem hvis en merker kvalme, hodepine, søvnproblemer og konsentrsjonsvansker i arbeidsituasjoner med eksos.

  • Kullos er en av flere giftige gasser i eksos og det er selvsagt ikke forsvarlig å måtte jobbe i/bo i en atmosfære som stadig forurenses av eksos.

  • I følge eksperters utsagn er Kullos skadelig for nervesystemet/hjernen og kan i tillegg få hjertesykdom og angina. I tillegg til den akutte forgiftningen som kullos gir ved litt større forurensing, kan den forårsake alvorlige skader hos de som blir forgiftet, eksempelvis hodepine, konsentrasjonsproblemer, hukommelsessvikt m.fl.)

  • På grunn av at kullos er så ekstremt giftig, er grenseverdien for tillatt forurensing svært lav - 25 ppm (25 milliondeler).

  • For helt kortvarig forurensing kan man tillate 100 ppm (0,01 %). Men det er ikke bare kullos som er giftig i eksos. Eksos inneholder nemlig et stort antall forurensende gasser og sotpartikler som er skadelig for nervesystem og lunge, noen av disse er kreftfremkallende (selv om det er diskutabelt hvor stor/hvor lang eksponering må være for å øke kreftrisikoen vesentlig).

  • Påvisning av kullosforgiftning ved blodprøver o.l. er vanskelig. Ved en akutt forgiftnign, med svær forurensing, så kan man måle hvor mye av blodfargestoffet hemoglobin som er bundet til kullos. Metoden er egnet ved undersøkelse av akutt forgiftede personer. Men røykere, og passive røykere, inhalerer tobakksrøyk som gjør at ganske mye av hemoglobinet (10-12%) kan være bundet til kullos pga sigarettrøyk. Fordi halveringstiden av kullos i blodet er i størrelsesorden 4-5 timer, så vil det i praksis ikke være mulig å si stort om en forgiftning som ligger lenger tilbake enn 12-18 timer.

 

  • Spørsmål om hvordan langvarig påvirkning av eksos kan skade helsa, synes å være vanskelig å svare på fordi det er lite publikasjoner om det.

  • Det er ikke etisk å gjennomføre forsøk hvor man utsetter personer for kontrollert forurensing over lang tid, dels fordi de langvarige eksponeringene som har vært publisert stort sett har vært med svært lave konsentrasjoner (f.eks. i romfartøy, eksperimentkammer).

  • Personer som arbeider i miljø med eksos fra bil har ofte plager som hodepine, tretthet, kvalme, svimmelhet, tørre/såre øyne, hoste/irritasjon fra luftveiene og disse symptomene blir tilskrevet eksosen.

  • Ettersom akutt forgiftning med større gasskonsentrasjoner kan gi skade på nervesystem, hjerte og lunge så må vi regne med at kroniske forgiftninger med lavere konsentrasjon har samme effekt. Men altså: Jeg kan ikke gi noen konkrete grenseverdier for når slike langtidsskader oppstår.

 

  • Grenseverdiene for kullos er tatt ut fra effekten på hjertemuskelen og det faktum at personer som jobber utendørs i storbyer (f.eks patruljerende politimenn) kan eksponeres for 20-25 ppm. Det faktum at eksos er satt sammen av mange gasser, med kombinasjonseffekter, gjør at det er vanskelig å gi gode grenseverdier.

  • Kullos er en ekstremt lettflyktig gass, hvor det derfor ikke lar seg gjøre å ta prøver fra filtre.

 

  • Med dette håper jeg å ha påpekt alvoret i å puste inn en atmosfære som er forurenset av eksos.

 

  • Hvis man ønsker å dokumentere luftkvaliteten bør en yrkesygieniker ta prøver fra atmosfæren som er forurenset. Etter eksperters utsagn, finnes det både hurtig-analyser som kan avleses på stedet og mer presise undersøkelser som krever at man tar med gassprøver til laboratorium. En slik prøve er nyttig for å gi et objektivt mål på graden av forurensing, men det er ingen tvil om at arbeidsatmosfæren er uforsvarlig når pusteluften smaker/lukter dårlig og når man får hodepine, søvnproblemer og konsentrasjonsvansker.

 

  • Tilbake til: