Fossil energi

 

Som Teknisk Sjef på borerigger har jeg hatt den æren å fått være med på de største begivenhetene av leteboring-prosessen. Vedlagt bilde til venstre viser en brønntest vi hadde med en ny borerigg, hvor vi hadde boring i en blokk på Engelsk sektor i Nordsjøen. Denne testen viste seg å være et drivverdig funn som bidro til at vi også fikk nye oppdrag med boring av flere brønner for å kartlegge feltets omfang.

Å være vitne til en brønntest på nært hold, er nærmest en ubeskrivelig opplevelse. Den kan egentlig sammenlignes med en ukontrollert blowout, (dvs på fagspråket, en "åpen brønn"). Med et reservoartrykk på eksempelvis 3-400 bar og en oljetemperatur på ca. 100-130 Co som ”slippes løs” med fullt trykk, resulterer naturlig nok i et betydelig buldrende bråk med sterk varmutvikling. Med moderne borefartøyer i dag som kan bore ned til >10.000 fot, med vanndyp >3000 m, er det registrert reservoartrykk på >900 bar og kanskje >200 Co oljetemperatur.

 

Registrering av hydrokarboner er generelt en lang, tidkrevende og meget kostbar prosess, fra seismisk undersøkelser som kanskje registrer mest om mulig område for hydrokarboner, til prøveboring og testing av brønner er utført.

I min tid som Teknisk Sjef på borerigger var det slik: For å kunne registrere om det fantes hydrokarboner under boringen, var det nødvendig med kontinuerlig oppfølging av borekutt som pumpes opp med borevæsken fra den dybden hvor borekronen befant seg. Når det ble registrert tegn på hydrokarboner i borekuttet, ble det som regel også foretatt kjerneboring hvor prøvene også ble send i land for nærmere analyse. Videre blir det utført såkalt logging hvor spesialutstyr ble festet til en vire som ble senket ned i borehullet, denne operasjon bestemte nøyaktig dybde på fossile bergarter. Jeg understreker at ovennevnte metoder vi brukte for ca 30 år siden, er i dag forandret betydelig til ny teknologi.

 

 

Fossil energi

I løpet av millioner av år har biologisk liv blitt til fossil energi i form av lagrede hydrokarboner. Disse danner CO2 ved forbrenning som slippes ut i atmosfæren og skaper klimaendringer. For å unngå disse klimaendringer ytterligere er det nødvendig å injisere CO2 tilbake til under jordskorpa.

 

Den mengden solenergi som treffer kloden i løpet av ett år, utgjør omlag 15.000 ganger hele verdens årlige energiforbruk. Sola "driver" også de fleste energiprosessene som har fornybare energikilder til å dekke ethvert energibehov. Mer om fornybar energi på andre websider.

 

Hva er fossile brensel.

Fossile energiressurser er et samlenavn på kull, olje, naturgass, tjæresand og oljeskifer. Alt dette er dannet av døde plante- og dyrerester hvor omformingen kan betraktes som ”langtidslagret energi”.

Hvordan fossile energiressurser har blitt til.

Sola er kilden til alt plante-og dyreliv på jorden. Når planter og dyr dør, blir materialet de er bygd opp av brutt ned og restene blandet seg med stein, grus og vann. Det regnes med at det har tatt ca. 280-500 millioner år å danne de fossile energiressurser vi har i dag. I denne tida har klimaet variert mye. Klimavariasjonene har ført til at vi har fått ulike geologiske perioder. Det frodige plantelivet i karbon tiden (250 – 345 mill. år), har ført til avleiring av store mengder organisk materiale. Lag på lag og vekten av de nye lagene presser de eldre lagene sammen. I de øvre kilometrene av jordskorpen øker temperaturen ca. 3 oC per hundre meter nedover. Økt trykk og temperatur i jorda har ført til en langsom forkulling av plante- og dyrerester. Først blir det dannet brunkull, så steinkull og til slutt antrasitt. Brunkull finner en aldri dypere en 2500-3000 m, steinkull 3000-5000 m og antrasitt dypere. (Antrasitt har høyest brennverdi)

 

Olje og gass

Planter og dyr vokser opp, dør og blir brutt ned. Vind får ting til å bevege seg. Sola får vann til å fordampe, og når dampen avkjøles, kondenseres den til vann igjen. Rennende vann og brenninger i havet sliter på det de kommer i berøring med.

Mikrober starter nedbryting av døde plante- og dyrerester. Når disse restene blir blandet sammen med leire, sand og grus, begravd under nye lag sedimenter, vil det uorganske og det organske materialet bli utsatt for høyere trykk og temperatur.

 

Dersom det blir dannet porøse bergarten over den harde bergarten, vil oljen og gassen presses ut av den harde bergarten og samles opp i den porøse. Dersom det ikke finnes en hard bergart over den porøse, vil oljen og gassen presses ut i vann eller fri luft. For at det skal bli dannet drivverdige forekomster av olje og gass, må det finnes harde og porøse bergarter i lag.

 

Geologisk forkastningsfelle

De langsomme endringene i naturen er en forutsetning for at olje og gass skal dannes. Brå endringer som for eksempel jordskjelv, er med på å bestemme hvor oljen og gassen samles blir til drivverdige forekomster. Gassen finner en i såkalt ”lommer” i harde bergarter – som olje og gass ikke kan trenge igjennom. På steder der oljen og gassen er sperret inne av en hard bergart, sier man at en har en geologisk felle, eller ofte kalt en forkastningsfelle.

Olje og gass

Når en borer et hull ned til en olje- og gassbrønn, vil olje- og gass ofte stige opp gjennom borehullet fordi trykket i oljen og gassen er lavere enn det trykket bergartene omkring øver på væsken og gassen. Dersom trykket opprinnelig ikke er stort nok, vil noe av gassen løse seg i oljen. Dette bidrar til at oljen fortsatt vil stige fordi væsken blir lettere. Gassen vil alltid strømme opp til overflaten fordi den er så lett (dvs. lav relativ massetetthet). I brønner der oljen ikke vil stige opp av seg selv, blir det installert pumper inne i produksjonsrøret, som bidrar til (å "hjelpe" oljen opp til produksjon) . Det blir i enkelte tilfeller også presset gass inn i mellom foringsrør og produksjonsrør.

 

Linker til: