Agnar E. Pettersen

Konsulent innen:

- Hydraulikk teknikk

- Pneomatikk teknikk

- Oljevedlikehold

- Fornybar energi

Leteboring

Shipping

Leteboring

 Oljeproduksjon

Oljevedlikehold og

hydraulikk teknikk

Fornybar energi

Generell beskrivelse om min komersiell yrkeskariere, og nåværende pensjonist-tilværelse.


Det var maritimteknisk utdanning innen skipping jeg primært ønsket å oppnå etter endt obligatorisk barneskole.

For å kunne oppnå maskinsjefserifikat var det obligatorisk praksis som underornet maskinmann frem til maskinassistent, senere ble det mekanisk yrkesskoler, 1. og 2. maskinistskole samt maskinsjefskole og obligatorisk verksted -og maskinistpraksispraksis.


Da jeg begynte å praktisere som maskinsjef, startet jeg med NKI-ingeniørstudie. Beklageligvis ble dette studiet ikke helt fullførte på grunn av at noen eksamener som måtte utføres i land i Norge. Begrunnelsen for at jeg ikke fikk fullført alle eksamner i NKI-studiet skyldtes stort sett skipenes fartsområder.


Etter ca 6 år som maskinsjef på forskjellig skip i utenriks fart i samme rederi, var det oljeboring som stod høyet på ønskelisten min. Selv om jeg på dette tidspunktet hadde relativ liten viten om hva teknisk ojeborevirksomhet var. Imidlertid ble jeg med på denne spenenne karusellen, når jeg fikk tilbudet.

Etter en rekke interne og eksterne kurser, ble jeg ansatt som byggeteknisk inspektør (byggetilsyn) for den andre H3 boreriggen designet av Aker Gruppen.

 

Etter byggetiden som varte i ca 2 år i dette tilfelle, ble jeg med denne riggen ut som maskinsjef i boreoperasjoner, vesentlig på Engelsk sektor.

Da pensumet for omskolering fra maskinsjef til Teknisk sjef ikke var bestemt på dette tidspunkt, ble jeg som andre kollegaer, ansatt på såkalt dispensasjon.

 

Når pensumet for teknisk sjef (TECHNICAL SECTION LEADER) var bestemt av myndigheter, ble det 19 uker obligatorisk kurs som var oppdelt i 1-2 ukes moduler med avsluttende eksamen for hver modul. Kursene ble avviklet på opparbeidet fritid.

 

Etter to år med bygging og ca 2.5 års borekontrakter var ferdig for denne H3 riggen, ble den solgt til utlandet.

Jeg ble imidlertid tilbudt en tidsperiode, med henblikk på opplæring av nye utenlands driftspersonell, men takket nei til dette tilbudet.

Markedet for sertifisert teknisk personell var stort på dette tidspunktet, og ble derfor tilbudt oppdrag omgående som teknisk sjef på ny rigg som lå til utrustning og moblisering ved verksted i Norge. Etter ca 2.5 år som teknisk sjef på denne riggen, ble det atter ca 2 år med byggetilsyn av rigg i utlandet og senere som teknisk sjef på denne riggen i operasjon på Engelsk og Norsk sektor, inntil denne riggen også ble solgt til utlandet. Jeg hadde desuten også en periode med byggetilsyn av et boreskip i Spania.


Når det etter hvert ble "roligere" innen min TSL-jobb offshore, med reiser og obligatorisk kursvirksomhet, registrerte jeg mitt eget konsulentfirma.


Konsulentfirmaet APC Pettersen ble opprettet med henblikk på bla: Kursvirksomhet innen hydraulikkteknikk, pneumatikk og oljevedlikehold.

En moderne borerigg er utstyrt med mye hydraulikk som kreve stor viten om drift og vedlikehold, ikke minst viten om bla. hydraulikkvæskens tilstand.


Etter noen kurser jeg holdt for PTI (Petrolium Training Institute), viste det seg at behovet for denne tjenesten var så stor fra forskjellige selskaper, at min opparbeidet fritid ikke strakk til. Imidlertid fikk jeg omsider hjelp av en hydraulikkteknikker, som hjalp til med både å holde kurs og oppbygging av utstyr for vedlikehold av hydraulikksystemer.



Det ble mange uforutsatte hendelser i min offshore historie, og nevner noen spesielle opplevelser jeg selv har vært involvert og vitne til,- blant annet:



Totalhavari av produksjonsrigg

Jeg var ansatt som teknisk sjef på en Semisub (halv nedsenkbar borerigg) hvor oppdraget var leteboring og pæling av undervannsstrukturen samt installasjon av boremoduler for en produksjonsplattform i Nordsjøen.


Denne platformen var ca 2 år i produksjon av olje og gass etter at jeg var med i hokup-fassen. Men så skjedde det en ukontrollert utblåsning som resulterte i at 167 mennesker omkom i brann og drukning.


Vi som var kjent med både plattformen og mange mennesker som har jobbet der, følte oss naturlig nok målløs etter denne ubeskrivelige ulykken.


Etter en slik ulykke, ble det naturlig nok å skjerpe sikkerhets-rutinene for oss i ledelsen både på Norsk og Engelsk sektor. Dvs  mange ekstra kurser og øvelser på fritiden, som ble arrangert både i Norge og utlandet.






Ukontrollert utblåsing på produksjonsplattformen "Ekofisk Bravo".

To Amerikanske "spesialister" var hyret for å stoppe utblåsningen? Men etter en uke med såkalt "åpen brønn" sa Norske myndigheter, Nok er Nok, - dette må løses på en annen måte.


Riggen jeg var teknisk sjef på, lå ved verksted i Stavanger for 2-års klassing, men ble beodret til Ekofisk-feltet for boring av såkalt avlastnings-brønn.

Utblåsningen ble heldigvis stanset mens vi arbeidet med oppankring på feltet og moblisering for boreoppdraget.








Kranhavari. 

Jeg fikk beskjed på natten om at en hydraulisk kran var kollapset og at det var stor fare for at den vil falle overbord.

Etter å berget en sjokkert kranfører ned på dekket, var det primært å få bardunert kranen hurtigst mulig.


Da riggen var oppankret og i full boreoperasjon, var det ikke enkelt å bare avslutte boringen å gå til nærmeste verksted, "over natten", - det var mange instanser å kontakte før noe som helst kunne foretas.


I møte med Veritas, sjøfartsmyndighet og driftsoperatør, ble det besluttet å prøve reparasjon av den havarerte kranen mens riggen var i full boreoperasjon. Dette ble en meget stor og utfordrende jobb for meg og de øvrioge som var utpekt til prosjektet.

Andre fase av prosjektet var å kjøpe inn sertifiserte stålprofiler og bolter til svingkrans. Diverse hjelpeutstyr fikk vi skipet ut fra operasjonsbasen i Aberdeen.


Når nye plater av spesiell kvalitet var erstattet på det (ca 15 grader) nedbøyd krantårnet var innsveist og alle bolter i svingkransen skiftet, kunne vi endelig "puste ut" og bestille Veritassertifisering.


Etter at arbeidet og funksjonstest var godkjent, fikk vi meget positiv utsagn fra Veritas-representant, driftskontoret og operatørselskapet om at jobben kunne ikke ha blitt gjort bedre om riggen har ligget på verksted. "En fjær i hatten” for oss som gjorde dette spesielle reparasjonsarbeidet.

Årsaken til kranhavariet: Grov mennesklig svikt.



Ubekvem situasjon ved kjettingbrudd i orkan styrke.

Ved oppankring på ny location ganske langt nord i Engelsk sektor, fikk vi satt to ankre diagonalt, med riktig lengde og riktig posisjon, da orkanen satte inn.


Først forsøkte vi å ligge oppankret med de to ankrene og med slepebåt mot vinden samt bruk av riggens egne fremdrifts-maskineri.


Men så skjedde den kritiske situasjon:

Først røk den ene ankerkjettingen og like etter den andre, - og da ble riggen plutselig også i en faresituasjon for de øvrige instalasjonene i området.

Med full fremdrifteffekt fra slepebåt og riggens egen fremdriftsmaskiner tilsammen (ca 20.000 hk), klarte vi å holde riggen i samme posisjon.

Så røk slepevaieren mellom riggen og slepebåten, som resulterte i at riggen drev ukontrollert med vind i høye bølger i opptil 2 knops fart nordover mot Norskehavet.


Situasjon ble ytterligere forverret da det oppstod brann i det ene fremdriftmaskinrommet, vi mistet radiokontakten med slepebåten og at avstanden til land var for lang til at helikoptre kunne fly i dette ekstremværet, (som i perioder ble målt til >75 knop, - dvs full orkan).


Omsider løyet orkanen og med riggens egne fremdriftsmaskin klarte vi omsider å komme så langt sørvest, at slepebåten kunne tilkoplestil riggen igjen.

Nye kjettinger og anker ble sendt fra basen, som etterhvert ble koplet til riggen når bølgehøyden var akseptabel.

Vi var svært lykkelig over at det ikke ble noen personskade og heller ingen nevneverdig skade på rigg og utstyr. Det ble en ekstra lykkelig julefeiring dette året også.



Jeg har mottatt mange spørsmål om mitt synspunkt vedrørende "fossil" kontra "fornybar" energi, - og jeg skal forsøke å svare på de nedenfor spørsmålene etter min erfaring, synspunkter, samt hva konkrete nasjonale og internasjonale forskerere har kommet frem til.


  1. Hvilke fornybar energikilde jeg syns er mest bærekraftig for Norge, og hva er min favoritt?

  2. Mitt synspunkt når det gjelder miljøpolitikken i Norge og Internasjonalt?
  3. Hva jeg mener om utredning og prøveboring utenfor Lofoten og Vesterålen?

  4. Hvilke fornybar energikilde jeg syns er mest bærekraftig for Norge, og hva er min favoritt?
  5. Hvor stor miljøskade kan oppstå ved en ukontrollert “utblåsing”
  6. CO2 fangst, transport og lagring.


Pkt. 1:
Hvilke fornybar energikilde jeg syns er mest bærekraftig for Norge, og hva er min favoritt?
* Det er mange fornybar energikilder som bør satses på i Norge, blant annet:
* Vannkraften bør satses mer på, og eldre anlegg bør kaskje oppgraderes noe.
* Sol-energi
* Vind-energi
* Bølge-energi

* Tidevannkraft

* hydrogen-energi
* Saltvann-energi


Pkt. 2:
Mitt synspunkt når det gjelder miljøpolitikken i Norge og Internasjonalt?
De fleste som jobber med miljøpolitikk i Norge tror jeg gjør sitt beste de har lært teoretisk og praktisk erfaring som er dyrkel som oljenasjon. Jeg mener Norge har gjort en formidabel jobb i miljøsektoren, men internasjonal bidrag er det heller labert for å si det mildt. Her må de store “miljøsynderne“ komme mer på banen. I flg offesielle statistikker viser at Kina, USA, Europa, Russland,India, Japan, Tyskland, Canada, Storbritania, Italia som de 10 verste med tilsammen  55.8%, mens Europa utgjør 11.4% (med en gj.snitt pr land utgjør 0.39%), og Norge med 0.3%

Kullkraftboom: Nye satilittbilder viser det erstore mengder av kullkraftverk under bygging, dvs 259 GW – like mye som alle kullkraftverk i USA – er i ferd med å bli ferdigstilt i Kina, ifølge miljøorganisasjonen CoalSwarm. - Her bør Verdensopnion gripe mer inn!


Pkt. 3:
Hva jeg mener om prøveboring utenfor Lofoten og Vesterålen?
Havforskningsinstituttets klare råd har vært at området ikke bør åpnes for oljevirksomhet. – Området ligger like oppstrøms for Lofoten og Vesterålen slik at et oljeutslipp herfra ville gått rett inn i disse områdene. Det ville vært like store konsekvenser som om vi hadde oljeutslipp direkte i Lofoten og Vesterålen, som vi så langt har fredet for oljevirksomhet, forklarer forsker ved Havforskningsinstituttet.
Vedtaket som er besluttet av myndigheter skal selvsagt respekteres, men personlig tror jeg at ved et uhell fra “åpen brønn” (med uraffinert olje), ikke gjør så stor skade som mange frykter. - jeg siterer bla til utblåsning fra Ekkofisk Bravo, havarert tankbåt ved Shetland og havarert supertanker utenfor nordvest Spania.

De to første havariene har jeg hatt meget god befatning med. Har det derimot vært raffinert bunkersolje som har lekket ut, har konekvensene blitt noe annet, eksempelvis det havarerte skipet utenfor Langesund for noen år siden.


Pkt. 4:

Hvilke fornybar energikilde jeg syns er mest bærekraftig for Norge, og hva er min favoritt?

Den mest bærekraftigste for Norge er uten tvil vannkraft og vindkraft, videre er det, bølgekraft, saltkraft, hydrogen og flere.

Som min favoritt mener jeg Hav-vindkraft er den beste fornybar energikilde som bør satses mye mer på. (Vi har da en enorm kystlinje med myevind i Norge)


Pkt. 5:

Hvor stor miljøskade kan oppstå ved en ukontrollert “utblåsing”



Resten av siden er under revidering.


Som pensjonist er jeg engasjert i eksempelvis:


- Fornybar energi
- Bowling
- Sjakk
- Sykling

- Fram Larvik fotballklubb


Hjem