Agnar E. Pettersen

Konsulent innen:

- Hydraulikk teknikk

- Pneomatikk teknikk

- Oljevedlikehold

- Fornybar energi

Leteboring

Shipping

Leteboring

 Oljeproduksjon

Oljevedlikehold og

hydraulikk teknikk

Fornybar energi

Generell beskrivelse om min komersiell yrkeskariere, og nåværende pensjonist-tilværelse.


Det var maritimteknisk utdanning innen skipping jeg ønsket å oppnå etter konfirmasjon.

Etter obligatorisk praksis frem til maskinassistent ble det mekanisk yrkesskoler, 1. og 2. maskinistskole- og maskinsjefskole, obligatorisk verksteds- og- maskinistpraksis, som måtte til for å løse maskinsjefsertifikat.


Da jeg begynte å praktisere som maskinsjef etter fullført maritime skoler, startet jeg med NKI-ingeniørstudie, men dette studiet ble ikke helt fullførte på grunn av at jeg  fikk fullført alle eksamener, som måtte delvis utføres på land i Norge. Begrunnelsen for at jeg ikke fikk fullført alle eksamner skyldtes skipenes fartsområder..


Etter ca 6 år som maskinsjef på forskjellig skip i utenriks fart i samme rederi, var det oljeboring som stod høyet på ønskelisten min. Selv om jeg på dette tidspunktet hadde relativ liten viten om hva teknisk ojeborevirksomhet, "håppet" jeg på denne spenenne karusellen, da jeg fikk tilbudet.

Etter en rekke interne og eksterne kurser, ble jeg ansatt som byggeteknisk inspektør (byggetilsyn) for den andre H3 boreriggen designet av Aker Gruppen.

 

Etter byggetiden som varte i ca 2 år i dette tilfelle, ble jeg med denne riggen ut som maskinsjef i boreoperasjoner, vesentlig på Engelsk sektor.

Da pensumet for omskolering fra maskinsjef til Teknisk sjef ikke var bestemt på dette tidspunkt, ble jeg som andre kollegaer, ansatt på såkalt dispensasjon.

 

Når pensumet for teknisk sjef var bestemt av myndigheter, ble det 19 uker obligatorisk kurs som var oppdelt i 1-ukes moduler med avsluttende eksamen for hver modul. Kursene ble avviklet på opparbeidet fritid.

 

Etter to år med bygging og ca 2.5 års borekontrakter var ferdig for denne H3 riggen, ble den solgt til utlandet.

Markedet for sertifisert teknisk personell var stort på dette tidspunktet, og ble derfor tilbudt oppdrag omgående som teknisk sjef på ny rigg som lå til utrustning og moblisering ved verksted i Norge. Etter ca 2.5 år som teknisk sjef på denne riggen, ble det atter ca 2 år med byggetilsyn av rigg i utlandet og senere som teknisk sjef på denne riggen i operasjon på Engelsk og Norsk sektor, inntil denne riggen også ble solgt til utlandet. Jeg hadde desuten også en periode med byggetilsyn av et boreskip i utlandet.


Når det etter hvert ble "roligere" offshore, med reiser og kursvirksomhet, registrerte jeg mitt eget konsulentfirma.


Konsulentfirmaet APC Pettersen ble opprettet med henblikk på bla: Hydraulikkteknikk, pneumatikk, oljevedlikehold og kursvirksomhet.

En moderne borerigg er utstyrt med mye hydraulikk som viste seg å kreve stor viten og oppmerksomhet med bla. hydraulikkvæskens tilstand.


Etter noen kurser jeg holdt for PTI (Petrolium Training Institute), viste det seg at behovet for denne tjenesten var så stor fra forskjellige selskaper, at min opparbeidet fritid ikke strakk til. Imidlertid fikk jeg omsider hjelp av en hydraulikkteknikker, som hjalp til med både å holde kurs og oppbygging av utstyr for vedlikehold av hydraulikksystemer.


Det ble mange uforutsatte hendelser i min offshore historie, og nevner noen spesielle opplevelser jeg selv har vært involvert og vitne til.



Totalhavari av produksjonsrigg

Jeg var ansatt som teknisk sjef på en Semisub (halv nedsenkbar borerigg) hvor oppdraget var leteboring og pæling av undervannsstrukturen samt installasjon av boremoduler for en produksjonsplattform i Nordsjøen.


Denne platformen var ca 2 år i produksjon av olje og gass etter at jeg var med i hokup-fassen. Men så skjedde det en ukontrollert utblåsning som resulterte i at 167 mennesker omkom i brann og drukning.


Vi som var kjent med både plattformen og mange mennesker som har jobbet der, følte oss naturlig nok målløs etter denne ubeskrivelige ulykken.


Etter en slik ulykke, ble det naturlig nok å skjerpe sikkerhets-rutinene for oss i ledelsen både på Norsk og Engelsk sektor. Dvs  mange ekstra kurser og øvelser på fritiden, som ble arrangert både i Norge og utlandet.






Ukontrollert utblåsing på produksjonsplattformen "Ekofisk Bravo".

To Amerikanske "spesialister" var hyret for å stoppe utblåsningen, men etter en uke med såkalt "åpen brønn" sa Norske myndigheter, Nok er Nok.


Riggen jeg var teknisk sjef på, lå ved verksted i Stavanger for 2-års klassing, men ble beodret til Ekofisk-feltet for boring av avlastnings-brønn.

Utblåsningen ble heldigvis stanset mens vi arbeidet med oppankring på feltet og moblisering for boreoppdraget.







Kranhavari. 

Jeg fikk beskjed på natten om at en hydraulisk kran var kollapset og at det var stor fare for at den vil falle overbord.

Etter å fått en sjokkert kranfører ned på dekket, var det primært å få bardunert kranen hurtigst mulig.


Da riggen var oppankret og i full boreoperasjon, var det ikke enkelt å bare avslutte boringen å gå til nærmeste verksted, "over natten", - det var mange instanser å kontakte før noe som helst kunne foretas.


I møte med Veritas, sjøfartsmyndighet og driftsoperatør, ble det besluttet å prøve reparasjon av den havarerte kranen mens riggen var i full boreoperasjon. Dette ble en meget stor og utfordrende jobb for meg og de øvrioge som var utpekt til prosjektet.

Andre fase av prosjektet var å kjøpe inn sertifiserte stålprofiler og bolter til svingkrans. Diverse hjelpeutstyr fikk vi skipet ut fra operasjonsbasen i Aberdeen.


Når nye plater av spesiell kvalitet var erstattet på det (ca 15 grader) nedbøyd krantårnet var innsveist og alle bolter i svingkransen skiftet, kunne vi endelig "puste ut" og bestille Veritassertifisering.


Etter at arbeidet og funksjonstest var godkjent, fikk vi meget positiv utsagn fra Veritas-representant, driftskontoret og operatørselskapet om at jobben kunne ikke ha blitt gjort bedre om riggen har ligget på verksted. "En fjær i hatten” for oss som gjorde dette spesielle reparasjonsarbeidet.

Årsaken til kranhavariet: Grov mennesklig svikt.



Ubekvem situasjon ved kjettingbrudd i orkan styrke.

Ved oppankring på ny location ganske langt nord i Engelsk sektor, fikk vi satt to ankre diagonalt, med riktig lengde og riktig posisjon, da orkanen satte inn.


Først forsøkte vi å ligge oppankret med de to ankrene og med slepebåt mot vinden samt bruk av riggens egne fremdrifts-maskineri.


Men så skjedde den kritiske situasjon:

Først røk den ene ankerkjettingen og like etter den andre, - og da ble riggen plutselig også i en faresituasjon for de øvrige instalasjonene i området.

Med full fremdrifteffekt fra slepebåt og riggens egen fremdriftsmaskiner tilsammen (ca 20.000 hk), klarte vi å holde riggen i samme posisjon.

Så røk slepevaieren mellom riggen og slepebåten, som resulterte i at riggen drev ukontrollert med vind i høye bølger i opptil 2 knops fart nordover mot Norskehavet.


Situasjon ble ytterligere forverret da det oppstod brann i det ene fremdriftmaskinrommet, vi mistet radiokontakten med slepebåten og at avstanden til land var for stor til at helikoptre kunne fly i dette ekstremværet, (som i perioder ble målt til >75 knop).


Omsider løyet orkanen og med riggens egne fremdriftsmaskin klarte vi omsider å komme så langt sør, at slepebåten kunne tilkoples riggen igjen.

Nye kjettinger og anker ble sendt fra basen, som etterhvert ble koplet til riggen når bølgehøyden var akseptabel.

Vi var svært lykkelig over at det ikke ble noen personskade og heller ingen nevneverdig skade på rigg og utstyr. Det ble en ekstra lykkelig julefeiring dette året også.


Som pensjonist er jeg engasjert i eksempelvis:

- Fornybar energi

- Bowling

- Sjakk

- Sykling


Hjem