Generell beskrivelse om utdannelse og praksis innen mitt yrkesliv.

 

Det var maritimteknisk utdanning og yrkeskariere på sjøen jeg ønsket å oppnå etter folkeskolen.

Etter obligatorisk praksis som motormann, maskinassistent, mekanisk yrkesskoler, 1. og 2. maskinistskole- og maskinsjefskole, obligatorisk verksteds- og- maskinistpraksis var oppnådd, kunne jeg endelig løse maskinsjefsertifikat.

 

Etter ca 6 år som maskinsjef på forskjellig skip i utenriks fart i samme rederi, var det oljeboring som stod høyet på ønskelisten, selv om jeg på dette tidspunktet hadde liten viten om hva teknisk borevirksomhet var.

Imidlertid ble jeg etter en rekke interne og eksterne kurser, ansatt som byggeteknisk inspektør (byggetilsyn) for den første H3 boreriggen designet av Aker Gruppen.

Etter byggetiden som varte i ca 2 år, ble jeg med denne riggen ut som maskinsjef i boreoperasjoner på Engelsk sektor.

Da pensumet for omskolering fra maskinsjef til Teknisk sjef ikke var bestemt på dette tidspunkt, ble jeg som kollegaer, ansatt på såkalt dispensasjon.

Når pensumet som teknisk sjef var bestemt av myndigheter, ble det 19 uker obligatorisk kurs som var oppdelt i 1-ukes moduler med avsluttende eksamen for hver modul. Kursene ble avviklet på opparbeidet fritid.

Etter to år med bygging av en borerig og ca 2.5 års borekontrakter var ferdig for denne H3 riggen, ble den solgt til utlandet. Markedet for sertifisert tekniskpersonell var stort på dette tidspunktet, og ble derfor tilbudt oppdrag omgående som teknisk sjef på ny rigg som lå til utrustning og moblisering ved verksted i Norge. Etter ca 2.5 år som teknisk sjef på denne riggen, ble det atter ca 2 år med byggetilsyn av rigg i utlandet og senere som teknisk sjef på denne riggen i operasjon på Engelsk og Norsk sektor, inntil denne riggen også ble solgt til utlandet. Jeg hadde desuten også en periode med byggetilsyn av et boreskip i utlandet.

 

Når det etter hvert ble "roligere" offshore, med reiser og kursvirksomhet, registrerte jeg mitt eget konsulentfirma.

 

Firmaet APC Pettersen ble opprettet med henblikk på bla: Hydraulikkteknikk, pneumatikk, oljevedlikehold og kursvirksomhet.

En moderne borerigg er utstyrt med mye hydraulikk som viste seg å kreve stor viten og oppmerksomhet med bla. hydraulikkvæskens tilstand.

 

Etter noen kurser jeg holdt for PTI (Petrolium Training Institute), viste det seg at behovet for denne tjenesten var så stor fra forskjellige selskaper, at min opparbeidet fritid ikke strakk til. Imidlertid fikk jeg osider hjelp av en hydraulikkteknikker jeg kjente, som hjalp til med både å holde kurs og oppbygging av utstyr for vedlikehold av oljesystemer.

 

 

 

Det kan være mange uforutsatte hendelser i oljebransjen, og nevner noen spesielle jeg selv har vært vitne til.

 

 

Totalhavari av produksjonsrigg

Jeg var ansatt som teknisk sjef på en Semisub (halv nedsenkbar) rigg hvor oppdraget var leteboring og pæling av undervannsstrukturen samt installasjon av boremoduler.

 

Denne platformen hadde ca 2 år i produksjon av olje og gass, men så skjedde det en ukontrollert utblåsning som resulterte i at 167 mennesker omkom i brann og drukning.

 

Vi som var kjent med både plattformen og mange mennesker som har jobbet der, følte oss naturlig nok målløs etter denne ubeskrivelige ulykken.

 

Etter en slik ulykke, ble det naturlig nok å skjerpe sikkerhets-rutinene for oss i ledelsen både på Norsk og Engelsk sektor. Dvs mange ekstra kurser på fritiden, arrangert både i Norge og utlandet.

 

 

 

 

 

Ukontrollert utblåsing på produksjonsplattformen "Ekofisk Bravo".

To "spesialister" var hyret på jobben for å stoppe utblåsningen, men etter en uke med såkalt "åpen brønn" sa Norske myndigheter, Nok er Nok.

 

Riggen jeg var teknisk sjef på, lå ved verksted i Stavanger for rutine-klassing, men ble beodret til Ekofisk-feltet for boring av avlastnings-brønn.

Utblåsningen ble heldigvis stanset mens vi arbeidet med oppankring på feltet og moblisering for boreoppdraget.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Kranhavari.

Jeg fikk beskjed på natten om at en hydraulisk kran var kollapset og at det var stor fare for at den vil falle over bord.

Etter å fått en sjokkert kranfører ned på dekket, var å bardunere kranen.

 

Da riggen var oppankret og i full boreoperasjon, var det ikke enkelt å bare avslutte boringen å gå til nærmeste verksted, over natten, - det var mange instanser å kontakte før noe som helst kunne foretas.

 

I møte med Veritas, sjøfartsmyndighet og driftsoperatør, ble det besluttet å prøve reparasjon av den havarerte kranen mens riggen var i full boreoperasjon. Dette ble en meget stor og utfordrende jobb for meg og de øvrioge som var utpekt til prosjektet.

Andre fase av prosjektet var å kjøpe inn sertifiserte stålprofiler og bolter til svingkrans. Diverse hjelpeutstyr fikk vi skipet ut fra operasjonsbasen i Aberdeen.

 

Når nye plater var erstattet på det (ca 15 grader) nedbøyd krantårnet var innsveist og alle bolter i svingkransen skiftet, kunne vi endelig "puste ut" og bestille Veritassertifisering.

 

Etter at arbeidet og funksjonstest var godkjent, fikk vi meget positiv utsagn fra Veritas-representant, driftskontoret og operatørselskapet om at jobben kunne ikke ha blitt gjort bedre om riggen har ligget på verksted. "En fjær i hatten” for oss som gjorde dette spesielle reparasjonsarbeidet.

Årsaken til kranhavariet: Grov mennesklig svikt

 

 

 

Ubekvem situasjon ved kjettingbrudd i orkan styrke.

 

Ved oppankring på ny location ganske langt nord i Engelsk sektor, fikk vi satt to ankre diagonalt, med riktig lengde og riktig posisjon, da orkanen satte inn.

 

Først forsøkte vi å ligge oppankret med de to ankrene og med slepebåt mot vinden samt bruk av riggens egne fremdrifts-maskineri.

 

Men så skjedde den kritiske situasjon:

Først røk den ene ankerkjettingen og like etter den andre, - og da ble riggen plutselig også i en faresituasjon for de øvrige instalasjonene i området.

Med full fremdrifteffekt fra slepebåt og riggens egen fremdriftsmaskiner tilsammen (ca 20.000 h), klarte vi å holde riggen i samme posisjon. Men så røk slepevaieren mellom riggen og slepebåten, som resulterte i at riggen drev ukontrollert med vind i høye bølger i opptil 2 knops fart nordover mot Norskehavet.

 

Situasjon ble ytterligere forverret da det oppstod brann i det ene fremdriftmaskinrommet, vi mistet radiokontakten med slepebåten og at avstanden til land var for stor til at helikoptre kunne fly i dette ekstremværet, (som ble målt til >75 knop).

 

Omsider løyet orkanen og med riggens egne fremdriftsmaskin klarte vi omsider å komme så langt sør, at slepebåten kunne tilkoples riggen igjen.

Nye kjettinger og anker ble sendt fra basen, som etterhvert ble koplet til riggen når bølgehøyden var akseptabel.

 

Vi var svært lykkelig over ingen personskade og heller ingen nevneverdig skade på rigg og utstyr. Det ble en ekstra lykkelig julefeiring dette året også.